Følger store bloggeres eksempel og tar våropprydningen i klesskapet. Kaster, sorterer, bretter. Bygger en minimalistisk basisgarderobe bestående av kvalitetsplagg jeg skal kunne elske og bruke i tiår fremover. Føles som en metafor for noe større, som om dette er mitt hjelpeløse forsøk på å ta tak i livet mitt og kaste meg selv i "riktig" retning; mot færre, men bedre vennskap, mot renere kosthold og renere sinn, mot færre timer på internett og flere litterære referanser i bakhodet, mot tilstedeværelse i alt jeg gjør og en minimalistisk base av følelsesuttrykk.